Innledning

Fra den spede oppstart i 2012 har man gått hjemmebryggergradene; Brygging i garasje på førstegenerasjons BB30, via til trekjelers oppsett i et gammelt vaskerom over til brygging på store kjeler og gassbluss i et uthus/låve. Våren 2014 innså jeg følgende:

• Vi trenger større plass
• Vi trenger et dedikert sted der alt utstyr kan stå klart permanent
• Vi trenger luksusen av oppvarmet rom for vinterbrygging

Da er det praktisk å ha en gammel låve med kvadratmeter på kvadratmeter av uutnyttet plass. Det vil si, «uutnyttet plass» er vel en sannhet med modifikasjoner. Etter at man tok over gården fra sine svigerforeldre fikk man også akkumulert historie og «kjekt-å-ha»-gjenstander med på kjøpet. Jeg hadde blinket meg ut et areal jeg anså for å være tilnærmet perfekt formålet, men før man i det hele tatt kunne begynne å planlegge infrastrukturen måtte ryddehanskene på..

Klargjøring

Rydding

Rydding av gamle låver er en liten reise i historie og menneskets trang til å samle på ting og kvie for å kvitte seg med nevnte ting. Alle som har et småbruk eller større bruk vil kjenne seg igjen. Tilårskomment verktøy, klær, senger, vinduer, dørblad, kommoder fylt med minner av ymse slag for å nevne noe. Med en svigerfar som er tidligere skytebas dukket det sågar også opp artikler av litt, skal vi si eksplosiv, karakter. Som om det ikke var nok med lettflyttede elementer sto det også en stor korntørke og kornsilo i veien for prosjektet mitt. Heldigvis var dette omsettelig, og etter et par kvelder med demontering var alle hindringer omsider fjernet og en gårdbruker i Telemark hadde sikret seg ny silo og korntørke.

Pigging

Tidligere bruksområde for mitt nye bryggerom, rent bortsett fra oppbevaring av gammelt skrot, var i sin tid fjøs. Dermed også båser i delvis armert betong, samt «brystning» i betong langs veggene. Disse måtte nødvendigvis ned, enter «Demolition Man». Slegge, hammer, meisel, pigghammer, vinkelsliper, støvmaske og vernebriller ble mine venner og fiender i denne perioden. Tungt og grisete arbeid. Det var ikke få traktorskuffer som ble kjørt vekk i løpet av denne tiden heller. Etter et opphold i arbeidet sommeren 2014, ble siste del av piggingen gjennomført romjula 2014.

The basics...

Bindingsverk

To av veggene til bryggerommet vil være selve låveveggen. Dette er gammel tømmervegg fra 1940-tallet med låvekledning på utsiden. Utfordringen er at dette selvsagt er skeivt på alle måter. Jeg valgte å lekte ut, pappe, og så sette opp avrettet bindingsverk. I tillegg kom de to siste veggene, samt lettvegg for å dele rommet i to. Dette arbeidet ble utført vinteren 2015.

Gulv

Legging av gulv var det mest tidkrevende arbeidet på hele prosjektet, i hvert fall var det det arbeidet som tok mest tid i forhold til hvordan resultatet ble seende ut. Orginalgulvet var selvsagt betong med fall mot møkkarenner, noe som gjorde at dette måtte avrettes. Jeg bestemte meg for å legge tilfarergulv på 2"x2" med CC30 for god bæreevne. Det vil si MYE oppklossing.

Etter en del vurdering frem og tilbake bestemte jeg meg for å droppe sluk i gulvet. Årsaken er at takhøyden i rommet er lav fra før, og med isolert gulv og himling blir det rett og slett ikke plass til å bygge opp for å lage fall til sluk. I stedet blir det vinylbelegg med oppbrett i bryggerommet. Gulvet ble påstartet i april 2015, men pga litt venting på rørlegger og litt sommerferie, ble det først ferdig platet i august.

Vegger og dører

Parallelt med plating av gulv (dvs. venting på rørlegger før gulvet kunne lukkes) ble veggene platet, dører satt inn og det gamle vinduet erstattet med et splitter nytt, vedlikeholdsfritt vindu. Elektrikerkompisen la trekkerør til skjult anlegg, og jeg måtte lage dørkarm til en gammel dør (uten karm) jeg hadde funnet et annet sted på låven. Dørbladet passet nemlig ypperlig til formålet, da den var akkurat lav nok til å passe inn slik jeg hadde tenkt.

Vinduer

Å si at de eksisterende vinduene var modne for utskifting hadde vært tidenes underdrivelse. Minimal isolasjonsevne, delvis knuste ruter, skjeve rammer og en karm der en sulten ku eller lignende hadde gnagd seg halvveis gjennom. Nye vedlikeholdsfrie vinduer ble kjøpt inn, og foringer, gerikter, vannbrett og en hel haug andre ting jeg aldri hadde vært borti før måtte lages og fastgjøres.

Himling

På grunn av den lave takhøyden, samt det faktum at bryggerommet i praksis blir «et rom i rommet», valgte jeg å kun ha 5 cm isolasjon i taket. Siden det er takbjelker som er tykkere enn 5 cm, måtte isolasjon og takplater legges i fakk mellom bjelkene. Nevnte bjelker er selvsagt ikke helt rette, og to av de er sågar skjøtet på et sted i rommet. Dette gjorde arbeidet med himlingen snirklete og tidkrevende. I tillegg måtte jeg lage noen tilpassede lister for å dekke åpninger mellom takplater og takbjelker. Men resultatet ble veldig bra, og skaper et fint særpreg og stemning i rommet med de hvite platene mot de sortbeisede takbjelkene.

Vent & El

Ventilasjon

Ventilasjon er alltid en utfordring med hjemmebrygging, da store mengder damp genereres hver bryggedag. Jeg hadde en ventilasjonshette som jeg fikk av min svigerfar (også noe som hadde blitt spart på i årevis på låven). Hetta var orginalt tiltenkt en grillhytte som aldri ble noe av. Den hadde et slags gitter som jeg overhodet ikke trengte, så den fikk en omgang med vinkelsliper og fil, samt avfetting og en grundig vask.

På taket av bryggerommet (fremdeles inne i låven) bygget jeg et lite isolert ventilasjonsrom. Herfra saget jeg et hull ned i selve bryggerommet, akkurat stort nok til å få plass til ventilasjonshetta. Jeg fikk med nød og neppe heist opp og festet hetta på egenhånd ved hjelp av tau og et sinnrikt taljesystem. I ventilasjonsrommet har jeg en vifte kjøpt fra England på eBay (flytter rundt 1000 kubikkmeter i timen), og spirorør ut av låveveggen. Vifta betjenes med en bryter nede i bryggerommet. For øvrig er det to ventilasjonluker i bryggerommet for tilluft.

Elektrisitet

Det er lagt opp skjult anlegg i bryggerommet og følgelig har dette vært en pågående prosess gjennom byggingen. Jeg er så heldig å ha en elektriker som bestekompis, og dermed fått mye uvurderlig hjelp og veiledning under prosjektet. Det er satt opp en underfordeler i bryggerommet, og fordelt denne igjen i tre kurser:

• 1 stk 25 A kurs dedikert den store bryggekjelen (5500 W Blichmann BoilCoil)
• 1 stk 16 A kurs (hovedsaklig til 3000 W bryggekjele og styreskap, evt. BB30)
• 1 stk 10 A kurs til øvrig (panelovner, lys, andre stikk)

Bekledning av rom

Vinyl

Bryggedelen av de to bryggerommene skulle utstyres med vinylgulv for enkelt renhold og en viss sikring mot vannlekkasjer. Dette hadde jeg (som mange andre ting i denne prosessen) ikke noe greie på, og da var det kjekt å ha ekspertise i medbrygger Tom sin far. Han hjalp oss en lørdag formiddag i oktober, og med lærevillige padawans, en gassflammesvingende jedi master samt en dæsj tålmodighet ble resultatet knallbra. I etterkant har jeg sikret skjøten i belegget med Tec-7 (maskerte og laget en fin jevn stripe).

Våtromspanel

Med vinylgulv med oppbrett på plass kunne våtromspanel festes på veggene i de utsatte sonene. Bakgrunnen for dette valget var at jeg rett og slett ikke hadde tålmodighet til å flislegge de arealene jeg ville ha i henhold til våtromsnormen (membran, tettesjikt, lim, snorer, kryss, osv). List på oppbrettkant, plate på vegg, skru fast! Vær så god neste! Litt silikon på finishen og vòila: En novemberkveld 2015 var det fiks ferdig. Så var det bare å vente litt på elektriker og rørlegger igjen..

Finishen

I løpet av desember 2015 var både elektriker og rørlegger på plass for å koble ferdig Isotermkabel, sette på vann, samt koble til øvrig strøm i bryggerommet. Innredningen var delvis på plass, og jeg anså rommet som bryggeklart nyttårsaften 2015. 1. januar 2016 ble det aller første ølet brygget i de nye lokalene, halvannet år etter prosjektstart. Litt småting ble selvsagt fikset utover vinteren og vårparten, som innkjøp av robuste benker, snekring av hyller og bord, legge belegg i "forrommet", osv. Juni 2016 hadde vi innvielsesfest i bryggerommet og festet ut i de små timer, som seg hør og bør.

Utforming

Selve utformingen av bryggerommet endret seg underveis i prosessen, med flere utkast til oppdeling, plassering av dører, utstyr, avløp, osv. Løsningen man endte opp med var mest av praktiske hensyn:

• Bryggerommet har ingen dør ut til resten av låven (så slipper man evt. støv eller annet direkte inn i bryggerommet når døren åpnes)
• Plassering av ventilasjonsvifte i etasjen over veide tungt for hvor arbeidsbenken skulle stå
• Muligheten for avløp og vann

Skisse planløsning laget kjapt på iPhone (orginaltegningen forsvant da laptopen døde for en stund siden). Oransje felter er benker/bord, blått er vann/avløp og grønn er hyller/skap.

Man aksesserer bryggerommet gjennom hoveddøren og kommer da inn i et slags forrom. Dette rommet er også et vikarierende festlokale for mindre selskaper, slik at innredningen her er gjenstand for endring. Av faste installasjoner er en veggnisje med bryggerlaugets 10 første øl på flaske, lager for malt og utstyr, en liten bar med tappekran (samt en monter med den aller første flasken som ble tappet av bryggerlauget – signert selvsagt), skap og hylle for oppbevaring av glass, bryggebøker og diverse, samt en bokhylle for bryggemagasiner. Det er også nedtrekkbart lerret og prosjektor for faglig eller underholdende multimedia.

Som seg hør og bør i en «man cave» er det også en «hemmelig dør» bak bokhyllen som fører til et lite rom. Dette rommet huser underfordeling for det elektriske anlegget, surroundforsterker, samt hyller for lagring.

Fra forrommet er det en ordinær dør inn til selve bryggerommet. Man ankommer på en platting (laget grunnet forenkling i oppbrett av vinylgulv) med «utsikt» over rommet. Plattingen huser en hylle for oppbevaring av tomflasker, glass og utstyr. Treder man ned i bryggerommet finner man et arbeidsbord med PC og kaffetrakter, et nytt arbeidsbord med hybelkomfyr, en fryser og et kjøleskap, samt utslagsvask, kjøkkenvask og arbeidsbenker. Det er også et par høyttalere her tilknyttet surroundanlegget (og PC’en) for underholdning under bryggedagen.

Benkene er bestykket med BB30, 50 liters kjele med 3000w element, 20 gallon Blichmann Boilermaker og 30 gallon Blichmann Boilermaker. Sistnevnte er utstyrt med 5500W Blichmann BoilCoil. Ellers finnes det et styringsskap, en korkemaskin, utstyr for oksygenering, motstrømskjøler, et par pumper, rikelig med oppbevaringsplass og en del småverktøy-/redskap.

Under arbeidsbenkene er det lagt opp PEX-rør for kjølevann og returvann. Disse er utstyr med hurtigkoblinger i endene slik at kjølevannet kan kobles på krana og returvannet til en slange som går til utslagsvasken. I motsatt ende er disse rørene tilkoblet motstrømskjøleren. Man slipper på den måten å forholde seg til slanger som går langs gulvet under kjølingen (som man må rydde frem og tilbake, og risikere å snuble i, osv.).

Bestykning

Disclaimer: Bør ikke leses av nylig oppstartede hjemmebryggere som lever i villfarelsen om at de skal spare penger på å brygge selv. Ei heller av bryggeres bedre halvdeler (spesielt ikke for de halvdelene hvis bryggerhalvdel fører skyggeregnskap).

Som nevnt innledningsvis startet vi i det små med en BB30 og en slags «starterpakke» med gjæringskar, gjærlås, hevert, korker, osv. Det tok ikke lang tid før det hele eskalerte og i dag ser utstyrsparken slik ut (det finnes selvsagt mer duppedingser, men dette er de største komponentene):

• 1. generasjon Beer Brew 30
• 50 liters kjele med 3000W varmeelement (var tidligere 3500W, men da dette gikk føyken fikk vi kun tak i 3000W element)
• 20 gallon Blichmann Boilermaker
• 30 gallon Blichmann Boilermaker med 5500W Blichmann BoilCoil
• Selvbygget styringsskap med to PID’er (basert på The Electric Brewery)
• Spenningsregulator for justering av effekt på varmeelement
• Korkemaskin bordmodell (samt håndkorker for naturkork)
• March 809 pumpe
• BB30 pumpe
• Ventilasjonsvifte (flytter 980 m3/time)
• Blichmann Hop Rocket
• Blichmann AutoSparge
• Ultimate Sparge Arm
• Selvbygget magnetrører
• Erlenmeyerkolber (2 liter og 5 liter)
• Utstyr for oksygenering
• 6-7 gjæringskar i plast (30 liter)
• Liten fryser
• Lite kjøleskap med tappetårn
• Stort kjøleskap med plass til to gjæringskar
• 3 STC-1000 temperaturkontrollere
• 4 «varmebelter» for kontrollering av gjæringstemperatur
• Refraktometer
• Diverse termometre
• Oechselvekter
• Digitale vekter for oppmåling av malt og humle
• Vakuumpakker
• Hybelkomfyr
• Kaffetrakter :)

Før/etter

Album

I dette Google Photos-albumet finner du detaljert dokumentasjon med mer enn 300 bilder av hele prosessen:
Bryggeribygging

360-graders visninger:

360 Panorama

Vestfold, Norway, February 7, 2017. Captured by Glenn Lie.

360 Panorama

Vestfold, Norway, February 7, 2017. Captured by Glenn Lie.

360 Panorama

Vestfold, Norway, February 7, 2017. Captured by Glenn Lie.

360 Panorama

Vestfold, Norway, February 7, 2017. Captured by Glenn Lie.